Egentlig er jeg en ganske vanlig jente. Jeg liker å være sammen med vennene mine, høre på musikk, for det meste rock og punk, jeg liker å ta bilder og tegne. Men så er det det med eventyrgenet mitt. Utenfor venninneboblen på Nøtterøy eksisterer det en annen verden. Spennende, farlig, anstrengende, uforutsigbar. Denne verden viser meg at ting kan være annerledes, ganske mye annerledes enn det vi anser som vanlig. Når jeg treffer voksne som har hørt om mine fjellbragder, så blir de ofte veldig forundret over at de ikke treffer en ung Cecilie Skog. Men målet mitt er ikke å være en yngre versjon av noen andre. Dette er meg, og jeg lever både i det moderne Norge og i eventyrverdenen.
Jeg har vært i fjellet helt siden jeg kan huske. Foreldrene mine tok meg med på slalomturer til Alpene helt fra treårsalderen, og jeg er ganske flink til å kjøre, spesielt liker jeg off-piste. Det første fjellet mitt ble Gaustatoppen da jeg var 7 år. Men den virkelige fjellklatringen startet på en tur til Nepal og Everest Base Camp i 2010 da jeg var 10 år. En forferdelig anstrengende tur, men også en fantastisk følelse av mestring, og en vanvittig vakker natur. Den neste turen til den kinesiske siden av Everest fikk mye oppmerksomhet i media, i og med at jeg bare var 11 år. Kilimanjaro ble min første av de 7 Summits, og det ble også en av de fineste turene så langt, med alt fra jungel og dyreliv, savanne, isbre og snøstorm på toppen. Sommeren 2013 tilbrakte vi i Alpene, og pga det fantastiske været klarte vi både Breithorn, Mone Rosa og en Mont Blanc-traversering i løpet av en uke. Så kom Aconcagua og Carstenz som 7 Summit tre og fire, og som yngste jente.
Planene videre er å bestige resten av de høyeste toppene i hvert europeisk land. Per i dag har jeg vært på de høyeste og vanskeligste landstoppene, utfordringen som gjenstår er å finne passende flybilletter og tid til de resterende destinasjonene. European highpoints-utfordringen gjør at vi kommer til fantastiske og spennende steder vi ellers ikke ville ha besøkt, for eksempel Hoverla i Ukraina, Tatrafjellene i Slovakia og Karpatene i Romania. Vi tar alltid noen ekstra dager før eller etter en fjelltur for å bli kjent med kulturen, og gjerne noen dager med bading dersom det er mulig. Her er det helhetsopplevelsen som teller.
Og så er det det med 7 Summits. De fleste vet at det handler om de høyeste fjellene på hvert kontinent. Jeg har vært på fire av dem, tre av dem som yngste jente på tidspunktet for bestigningen. Det neste målet er Denali i Alaska i juni 2015. Et vakkert men også tøft og kaldt fjell. Jeg har et bra team rundt meg og dersom været tillater det er jeg optimistisk til at jeg klarer toppen. Så er det Mount Vinson og Everest igjen, men den tid, den sorg. Ikke minst må vi skaffe en del penger for å gjennomføre de siste to toppene. Og jeg må få to måneder skolefri i den verste eksamenstiden for everestekspedisjonen. 7 summits er ikke bare en fysisk, men også en økonomisk og organisasjonsmessig utfordring. Rekorden er ikke den viktigste faktoren, jeg synes det er viktigere med helheten og opplevelsen.
Jeg tenker ikke så mye over at jeg er så ung. Selvsagt er det litt rart at jeg nesten aldri treffer andre barn eller tenåringer på mine turer. Men på en måte bytter jeg til en annen modus, fra tenåringsjente til eventyrer. Jeg setter utrolig pris på opplevelsene, og det er nå jeg har sjansen å reise mye, og jeg nyter hvert øyeblikk
Michelle