Godt skjult hemmelighet
Ifølge offisielle kilder i Montenegro er landets høyeste fjell Bobotov Kuk (2523m). Ved nærmere etterforsking viser det seg at Zla kolata i den avsidesliggende fjellkjeden Prokletije er noen meter høyere. Men Zabljak og Durmitor med sin Bobotov-topp ligger midt i et godt etablert turistområde, med fantastisk natur, og jeg forstår den montenegriske regjeringen godt at de ikke har lyst å flytte et trekkplaster til et hjørne av landet som er lite utviklet. Men jeg foreslår at de i det minste kan tegne inn Zla Kolata på kartene!
Det borteste hjørne av Montenegro
Da vi kom til Plav - rett fra den hysteriske partybyen Budva - ble vi møtt av store kontraster. Byen har en stor andel av muslimer, og på overflaten ser det ut til å fungere godt, med vestlige kaféer og tyrkisk/arabisk inspirerte gutteklubber. For 16 EUR ble hele familien innkvartert i et fuktig kjellerlokale på et for øvrig flott hotell ved Plav-sjøen. Men so what, vi måtte jo opp kl 05:00 for å ha nok tid til å komme opp på Zla Kolata.
Utfordrende orientering
Morgentåken fyller dalen idet vi vandrer langsomt opp en kjerresti, forbi små hytter, bebodd av sauebonder. Uberørt natur, og ikke en sjel å se - og heller ingen markering som viser veien. Heldigvis er været bra, og snart ser vi tvillingtoppene Dobra Kolata og Zla Kolata i det fjerne. Men veien dit ser ufremkommelig ut, og vi begynner å skjønne at vi har gått feil. Totalt uventet ser vi et stort teltleir med montenegrinske fjellturister lenger ned i dalen - vi finner lederen og får en detaljert beskrivelse av veien videre. (Artikkelen fortsetter under bildene)
Hvilken av de to er den riktige toppen?
Etter to timer i solvarmen står vi oppe på passet mellom tvillingtoppene. En pil peker mot venstre, med teksten "Maja Kolata" (som kan jo være både Dobra Kolata eller Zla Kolata), og vi går opp den flotte eggen. Men når vi er på toppen, er vi ikke lenger sikre på om dette er det høyeste punktet. Noe motvillig tar pappa og jeg beslutningen om at vi skal ned til passet igjen og besøke den andre toppen også. 200 høydemetere til i tillegg til de 1500m vi allerede har klatret opp… - men det var en riktig avgjørelse: på toppen finner vi en markering, som sier med store røde bokstaver: Zla Kolata, 2534m.
Ekstraservice
Veien ned er lang og varm, og føttene brenner, vannet tar slutt. Heldige som vi er henter mamma på oss med bilen ved slutten av stien. Hver av oss får en iskald brus, og hun tar til og med av fjellstøvlene mine - og kjører oss videre i retning Kosovo, hvor Djeravica venter på oss i morgen. Hun er verdens mest fantastiske basecamp manager!