The master plan
Utfordringen ved å bestige det høyeste fjellet i hvert europeisk land er ofte planleggingen: å finne en passende rute, riktig tidspunkt, gunstig vær, billige flybilletter og flotte overnattingssteder tar ofte lange kvelder foran datamaskinen. Spesielt når man skal bestige to landstopper på samme tur, slik som vi planla for Slovakia og Polen. Begge toppene ligger i samme fjellkjede, og i med at vi elsker traverseringer, bestilte vi en flybillett fra Oslo til Wien og en fra Krakow til Oslo - distansen imellom skulle vi tilbakelegge med forskjellige offentlige transportmidler og til fots. Alt vi skulle trenge for den fire dager lange turen måtte passe inn i våre 40l ryggsekker og skulle helst ikke veie mer enn 30 kg.
Overraskende fint
Første etappe var en fire timers togreise fra Wien til Stary Smokovec, en liten landsby med koselige hus, vennlige mennesker og farlig god og billig mat. Og bedre skulle det bli: fjellhytta vi hadde booket for kvelden skulle vise seg å være et luksushotell med buffet og spa. På kvelden lå vi lenge i fluktstolene foran de store glassvinduene og skuet oppover mot de truende tordenskyene som hopet seg opp rundt fjelltoppene. Slovakias høyeste fjell, Gerlach er et av de teknisk vanskeligste i European Highpoints. Pga det usikre været og utfordringen med å finne veien hadde vi booket en guide, og 05:00 neste dag traff vi Jan, som bla hadde vært på Kanchenjunga før. I et sinnsykt tempo ledet han oss til starten på klatreruten.(Artikkelen fortsetter under bildene)
Gerlach traversering
"For en fantastisk klatretur! Solid og fast granitt, ofte loddrett, men alltid gode muligheter til å holde seg fast. Jan er sikkerheten selv, og jeg nyter den fine utsikten og er ikke redd et eneste øyeblikk. Etter 1000 høydemetere er det slutt på veggen, men for å komme til selveste toppen må vi til sammen fire ganger ned og opp langs eggen, alltid krydret med utfordrende klatrepassasjer. Og så går det ikke lenger opp, - et stålkors markerer det høyeste punktet. Mørke tordenskyer, surrealistiske, dragerygg-taggete fjelltopper og omstreifende tåkeflak minner meg om Ringenes Herre, del tre."
Rysy: til fots fra Slovakia til Polen
Etter en ikke fullt så avansert tur ned på den andre siden av Gerlach tok vi toget til Strbske Pleso og koset oss med god mat og drikke. Værmeldingen for neste dag meldte regn på ettermiddagen, derfor besluttet vi å begynne turen over Tatrafjellene allerede 04:00 på morgen. Fine og godt markerte stier førte oss oppover til Chata Pos Rysmi hytta på 2250 m. Etter en kort pause småklatret vi de siste metrene til toppen av Polens høyeste punkt, nordvesttoppen av Rysy (2499 m). Regnværet var i anmarsj, og toppen var innhyllet i tåke. Etter det som må ha vært de dårligste toppbildene i historien, krysset vi grensen og firet oss ned langs de faste kjettingene på nordsiden av fjellet.(Artikkelen fortsetter under bildene)
Et nytt land og ingen penger
I det vi kommer til de to vakre innsjøene som kalles "Eyes of the Tatra" begynner regnværet for alvor. Men skalljakkene våre gjør en bra jobb, og etter å ha delt veien med horder av polske pilgrimer tar vi en velfortjent lunsj på hytta Morskie Oko (polakkene er veldig stolte av at paven JP6 har vært der). Når vi skal betale oppdager vi at Polen mot all forventning ikke har Euro, men Zloty som valuta. Hvordan i all verden skal vi komme oss til Krakow da, det er jo ingen minibank her i fjellene! Vi begynner å gå, og etter noen kilometer finner vi en hestevogn som tar oss med til neste bussholdeplass. Vi er seige og kreative, og etter noen timer nyter vi meksikansk mat på torget i Krakow!
"Denne turen har vært en av de fineste i vårt European Highpoints- program så langt. Fantastisk flotte fjell, hyggelige mennesker, god mat, billig, rent, ordentlig… og å krysse en fjellkjede, med alt man trenger i en 12kg tung ryggsekk, er meget spesielt og gir en enorm frihetsfølelse. Tatrafjellene er en turistperle, uoppdaget av den skandinaviske masseturismen!"