Og her er også det eneste europeiske toppunktet hvor man må betale inngangspenger.

Jeg begynner å skjønne at de forbifarende hærene gjennom tidenes løp ikke var veldig fristet til å erobre den høye klippen som står helt for seg selv litt innenfor kysten ved Adriaterhavet. Hele stedet har noe Agatha Christie-aktig over seg da vi kjører opp smale veier med hårnålsvinger, i kveldsmørket og i tett tåke. Festningsmurer bygd av digre steinblokker dukker opp i nattemørket, vi passerer gjennom gamlebyens hovedport og parkerer foran hotel Rosa, som er det høyest beliggende overnattingsstedet i landet. Kontrasten til formiddagens frokost i Chisinau kunne ikke vært større da vi sitter på en flott panoramarestaurant og koser oss med en utsøkt middag i beste italienske stil.
Neste morgen venter en 15 minutters spasertur  på oss: opp til det første tårnet, og derfra på en sti, omkranset av suvenirbutikker og cafeer, over eggen til tårn nr 2, som er bygd opp på toppen av Monte Titano. Vel fremme betaler vi fem Euro for å komme inn i tårnet, tar noen raske toppbilder i regnværet, og løper tilbake til bilen, som skal frakte oss videre til Monaco.