Michelle Amundsen (14) vil bli yngst på alle «European Highpoints» i år.
Bli med Michelle på Islands høyestefjell.
Bláa Lónið
Den Blå Lagune er en velkjent turistattraksjon som får besøk av mange nordmenn hvert år. Sammen med the «Golden Circle», som omfatter besøk av Thingvellir (verdens første parlament og skille mellom kontinentalplatene), Strokkur (verdens mest aktive geysir) og Gullfoss hører til standardprogrammet man bare «må» ha sett når man er på sagaøya. Men utenfor allfarvei eksisterer det et annet Island: villere, vakrere og respektinngytende. Og har man for seg å måtte bestige det høyeste punktet i det landet man måtte reise til, blir man snart satt på alvorlige prøver.
Milevis med ingenting
"Jeg blir mer og mer forundret over landskapet, som er satt sammen av noen få elementer: lava, sand, vann, is og en dramatisk himmel med hurtig vekslende kombinasjoner av lys og skyer. På en hemmelighetsfull måte gir disse elementene hverandre liv og et fargespill, fremmed og fjernt fra alt annet jeg har sett på alle mine reiser så langt. En sjelden gang mykner små, saftig-grønne gressletter den strenge og respektinngytende orden og renhet opp, av og til et ensomt hus, noen hester, og så, i mange mil, ingenting igjen, rom, flate og naturens og elementenes makt."
Islands høyeste
Fjellet med det umulige navnet Hvannadalshnúkur (2110m) er egentlig en rest av kraterkanten til Islands største aktive vulkan, Öræfajökull, som ligger i Skaftafell nasjonalpark, fem biltimer øst for Reykjavik. Det sistestore utbruddet skjedde i 1727,og førte til at mange døde i kjølvannet av katastrofen. Selve krateret har en diameter på hele femkilometer, og er begravet under flere hundre meter is. Å bestige Islands høyeste fjell har blant islendinger omtrent samme status som Birkebeineren hos oss, mange trener hele vinteren for anledningen. Selv om standardruten under normale forhold ikke er teknisk vanskelig, så krever turens lengde, en bre med mange skjulte sprekker og navigasjon i dårlig vær, alpin erfaring og god kondisjon.
Farer truer
"En endeløs, lang oppoverbakke med dyp, våt snø. Tåkeskyer kommer og går, og innimellom frigir de et arktisk landskap av snøsletter med øyer av snøkledde fjell. Endelig, etter mange timer, er vi oppe i krateret, på flat mark, og enda dypere snø. Vi unngår de verste sprekkene i en stor bue, holder tauet stramt mellom oss. Og så, endelig litt klatring på bratt is på topphenget. Vi er over skyene nå, solen smiler, og ikke engang den store isblokken som henger faretruende over sporet kan skremme meg nå. Ni anstrengende timer, men så er endelig hele Island og Atlanterhavet for mine føtter! På vei nedover igjen er den skremmende tåken stadig tilbakevendende. Hvit snø, ingen kontrast, null sikt. Bresprekken som prøver å sluke meg, men tauet er stramt. Hvor er venstre, høyre, opp, ned? Bør vi være bekymret nå? GPS’en redder oss. Blemmene på fotsålene verker, og trettheten vinner over sulten og tankene i det jeg sovner i den deilige soveposen min."
