Ikke optimale forhold
Til tross for at det er slutten av september, viser værmeldingen for Alpene sol, vindstille og noen varmegrader i helgen. Så vi tar neste Norwegian-fly til Wien, og ruser ned til Kranjska Gora i Slovenia med leiebil.
Dessverre viser det seg at værspådommene slo feil, og skyene henger lavt over dalen. Turistkontoret advarer oss mot en bestigning av Triglav pga snøfall. Men vi har stegjern, isøks og alt som trengs for vinterklatring med oss og lar oss ikke skremme. Etter et utmerket måltid ligger jeg på hotellrommet og lytter lenge til regndråpene før jeg endelig sovner.
Neste dag kjører vi opp Vratadalen så langt vi kommer og begynner å gå, beveger oss langsomt mot de lave skyene. Høsten har forvandlet skogen til en symfoni av farger som står i sterk kontrast til den grå tåken som skjuler Triglav. Snart finner vi inngangen til klatrestien. Vi er i skyene nå, og flere ganger må vi snu og gå tilbake fordi vi har mistet veien med sine røde markeringer. (Artikkelen fortsetter under bildene)
I en annen verden
Wow! Tåken, som gradvis har blitt lettere, har plutselig frigitt et panorama som tar pusten fra meg! Vi er over skyene, solstrålene varmer, og humøret blir straks bedre. Prag-klatrestien opp til Triglavski Dom hytta er ikke til å undervurdere - det er flere steder hvor en liten uoppmerksomhet kan være fatal - en bronsetavle som minner om en ulykke som har skjedd for noen år siden illustrerer dette. Vi spiser lunsj i sola, tar livet med ro, og kommer først klokken 14:00 til hytta. Toppen er fortsatt 350 høydemetere unna, men været er så fantastisk at vi ikke har lyst tilå la være.
Den siste delen er en ren klatresti, sikret med stålwire og bolter. Noen få passasjer er usikret, og et tynt snø- og islag krever full konsentrasjon. Jeg koser meg med klatringen i det faste fjellet, balanserer langs eggen og etter den siste bratte biten står jeg endelig på Slovenias høyeste punkt. Toppene til de juliske alpene stikker ut av skyhavet som øyer, og vi kan se så langt som til Grossglockner, Østerrikes høyeste fjell. Vi er helt alene på toppen, og skyene rett under oss skjuler resten av verden. Det er et av de øyeblikkene hvor tiden står stille.
