Sněžka, eller snøhette på norsk, er et 1600m høyt fjell, og på sommerstid pleier det å være hundrevis av mennesker på toppen. I tillegg ble det for kort tid siden åpnet en splitter ny gondolbane, og det har åpnet for en ren folkevandring. For å få noen glede ut av denne turen til Tsjekkias høyeste fjell, bestemte vi oss for en vinterbestigning.
Og for et vintereventyr vi skulle få! Etter en småskummel biltur over passet mellom Polen og Tsjekkia ved Malá Úpa (svingete, glatt, trang og bratt) fant vi omsider skistedet Pec Pod Snezkou og den berømte taubanen. Informasjonstavlen viste minus 10 grader og 75 km/t vind på toppen, og den øvre del av banen var stengt. Men vi bestemte oss for å prøve - uansett. Fra mellomstasjonen fant vi en sti som var delvis nedsnødd, men vi kom greit fremover. Jo høyere vi kom, desto sterkere ble vinden. Sikten var lik null, men markeringspåler viste oss veien.
Nærmere toppen ble det brattere, og noen steder møtte vi dyp nysnø og mye vind. Men etter en time var vi på et sted som vi fastslo var toppen, og slet med å finne en vinkel som viste noen av byggverkene som måtte være med på toppbildet. Til min store glede viste det seg at en av de fullstendig nedsnødde bygningene var en hytte hvor man kunne få varm kakao - dagen var reddet!
Nedover løp vi nærmest, og tok en lunsj på Ruzohorky-hytta som har verdens største samling av heksedukker - og verdens mektigste dessert: gigaboller fylt med blåbær, dekket med smør og melis. Det var så vidt jeg kom meg tilbake til taubanen, så mett og tung var jeg! Som vanlig hadde pappa funnet et fantastisk sted å overnatte: Palac Wojanow, et ekte slott i Jelenia Gora, en liten polsk landsby ved foten av fjellene, med stort svømmebasseng og bastu. Mett, fornøyd og varm gledet jeg meg til morgendagens shopping i Wrocław.
